Fingring er en teknikk til å lage snorer/bånd til barneluer, hemper, eller belter. Teknikken er antagelig mest brukt til å lage en slitekant nederst på stakkekanten til bunader.  Det er garnkvaliteten som bestemmer tykkelsen på snoren.  Her er det finrene som er redskapen!

Hosebånd er en eldgammel fletteteknikk, det er en førtekstil teknikk!

Før man hadde en tekstiltråd, har man flettet bånd av halm, oppsplittede palmeblader etc. Selve teknikken kan være mye mer enn 10 000 årgammel og er kjent over hele verden.

Krøllhår har vært brukt til puter i stoppede stoler og til madrasser. Det har også vært benyttet til nålebunde melkesiler, for det trekker ikke vann.  Krøllhår lages av kuhalehår og hestetagel.  Idag kan man lage supergode såler som m eller uten ullstoff, gir bedre isolasjon enn vanlige ullsåler.

Makrame er gammel dekorativ knyteteknikk som kan brukes til belter, knapper, smykker, bærenett etc. Før i tiden var det mange sjøfolk som lagde flotte arbeider i tenikken.

Nupereller er i Norge mest kjent som den lille blondekanten på bunadskjorter og kraver, lommetørkler og små brikker.  Men man kan bruke fantasien, bruke tykkere garn og lage mye spennende! Nuperelleslåing er et enkelt lite arbeide å ta med seg – du trenger bare et lite garnnøste og en nuperelleskyttel.

Nålbinding er en teknikk som i Norden kan  føres helt tilbake til bronsealderen.  I Vikingtiden var nålbinding helt vanlig og vikingkvinnene hadde sin nål i bein eller tre og nålebandt like selvfølgelig som vi idag  strikker.

Slyngestokker er en teknikk til å lage snorer ved hjelp av 4  dreiede trestokker med garn nøstet rundt.  På Vikingmuseet i Borg i Lofoten har de hengende slyngestokker i taket, slik at det bare er å slynge seg et passende langt bånd, klippe av snoren og henge det opp igjen, klar for neste bånd!

Hånddreide slyngestokker er dessverre blitt vanskelig å få fatt i og de blir såpass dyre, at vi må fortelle at det går an å bruke  små vannflasker i plastikk.

Snorgaffel er et gammelt redskap til å lage snorer med.  Hvor gammelt er ikke dokumentert, men vi har dokumentasjon fra 1600-tallet i Danmark. Trolig er teknikken mye eldre og ble brukt til snorer og bånd, skolisser, kanting osv.

Sprang er en eldgammel fletteteknikk i ramme. Den kan også utføres som border med frynser på vevde løpere som står i veven.  Man får samtidig en bord på den avsluttede løper og den neste. I Norden har teknikken vært kjent i ca 3000 år. I Norge finner vi flest ekskempler i Gudbrandsdalen og Østerdalen.

Telemarkesbinding er en av de glemte teknikker som bare såvidt har klar å overleve tidens tann. I dag brukes den mest på hodetørklet til Vest-Telemarksbunaden. Den kan også brukes til pyntekanter, mellomverk og også til runde brikker.

Toving er en av de aller eldste teknikker og som vi kan si sauen har funnet opp selv! Før da sauene mistet ulla i flak og sauen ble stående å tisse og tråkke på den, tovet den seg. I dag får vi ferdig kardet ull i farger som kan brukes til baller, julepynt, sitteplater etc.