Lysstøperiet

Lysstøperiet ligger i bryggerhuset til Collettgården her på Norsk Folkemuseum

På Lysstøperiet dypper vi  lys i ulike former, farger og størrelser. Vår spesialitet er de vakre trearmede hellig-tre-kongerslys og store fem-armede lys.
De leveres i fine gaveesker med tekst om lysenes historie. Våre lys er blitt populære julegaver. Flere firmaer benytter lysene som julehilsen til sine ansatte og forretningsforbindelser.

Vi tar gjerne imot bestillinger.

NB! De små helligtrekongerslysene kan sendes  i posten, mens de store flerarmede lysene tåler ikke postens håndtering.
De flerarmede lysene er hele høsten i salg i Museumsbutikken.

På julemarkedene de to første helgene i desember, er verkstedet åpent.  Da kan barn  farge sine egne lys.

Lyssestøperiet er bare åpent for publikum på Julemarkedene de to første adventshelgene i desember fra kl 11.00-16.00.

Her er historien til Lysstøperiet

Lysstøperiet på Norsk Folkemuseum har utviklet seg sakte, men sikkert, siden Anette Solberg Andresen ble spurt om hun kunne demonstrere dypping av hellig trekongers lys på det første julemarkedet som ble holdt på Norsk Folkemuseums uteområde sent på 1980-tallet.  Hun fikk tildelt et lokale ved siden av godtebutikken, der det nå er blitt tannlegemuseum.  Det ble en meget populær aktivitet og har siden utviklet seg gradvis til det store lysstøperiet som i dag holder til i bryggerhuset til Collett Cappelengården.

Produksjonen består i dag av små og store heligtrekongers lys, de vakre store femarmede lysene som mange har fått som tradsjon å tenne til jul.  Samt de flotte parlysene,  det er bivoksen i lysmassen som gir den vakre hvite fargetonen.

Parlysene  er 25, 30 og 40 cm lange og ca 2 cm i diameter, de selges i par eller i bunter m 10 lys.

De 4 cm tykke lysene forder  litt tunge, store lysestaker. Juletrelysenes lengde er 11cm. Mens englelysene som har samme diameter, er 15  og 22 cm og holder gjerne hele julemiddagen når de står i småstakerpå bordet.

Fargedypping av lys er blitt en meget populær aktivitet for barn

på julelmarkedene. Og barna får med seg selvfargede lys som ofte blir en kjærkommen presang til f.eks. besteforeldre! Vi har 11 forskjellige farger barna kan velge mellom.

De flerarmede lysene selges også i Museumsbutikken  på Norsk Folkemuseum hele året, og før jul i flere Husflids- og håndverksbutikker i Oslo og rundt  om i landet.

Henrik Wergeland har skrevet et dikt om de Hellige tre Konger. Les og last ned diktet herDe Hellige 3 Kongers Legende

syvarmet håndstøpet lys

NB! Syvarmet håndlagde lys – BESTILLINGSVARE

Vår spesialitet er de vakre trearmede hellig-tre-kongerslys og store fem-armede lys.
De leveres i fine gaveesker med tekst om lysenes historie.

Dette utrolige bildet har vi snappet opp fra nettet, og dessverre kjenner vi ikke opprinnelsen. Men for oss er det tydelig at det er manipulert, for selv om Henrik Wergeland i sin herlige Helligtrekongers Legende, skriver det motsatte, vet vi med sikkerhet at kongene umulig kunne ha tatt med seg et trearmet lys til Jesusbarnet. Vi oppdaget, etter litt nærmere ettersyn, at noen har lurt inn i bildet av ett av våre trearmede lys til og med rød sløyfe og tente lys! Men vi håper det kan kanskje friste noen til å lese vår lille historikk samt Henrik Wergelands legende!

Kort historikk om de Hellige Tre Konger og de trearmede lysene.

Ingen vet med sikkerhet når og hvor skikken med å lage de trearmede Hellig Tre Kongerslysene er oppstått. Men vi vet at skikken har vært kjent over hele Norden i tre-fire hundre år. Bibelen forteller om syv armede lysestaker og i kirken og i rikmannshjem hadde vakre, flerarmede lysestaker. Samme virkning kunne man få vedå binde vekene sammen i buer og dyppe disse i talgen. Det ble vakre lys med en spesiell symbolsk betydning.

Det trearmede lyset ble tent på Trettendagen – Hellige Tre Kongers dag – den 6. januar. Denne dagen ble allerede feiret i oldtiden av meget forskjellige grunner. Som kirkelige fest oppsto den i den østerlandske
kirke som minne om Kristi dåp. Derfor kaltes den «Epifanifesten» eller «Åpenbarelses fest».

Da dåpsfesten nådde Rom i det 4. århundre, ønsket man en fest for et lysende himmellegeme. Åpenbarelsens fest kunne den hete fremdeles, og man valgte Jesu fødestjerne som symbol. Kirken ønsket egentlig ikke
en fest for en stjerne, derfor ble det lagt mindre vekt på stjernen og mer og mer vekt på de tre vise menn, som Kirken etter hvert fant ut var konger ved navn Caspar, Melchior og Balthasar. Den ene kongen hadde
mørk hudfarge, slik at de til sammen kunne representere alle jordens folkeslag.
Hvilken opprinnelig folketro klarte å tvinge selve den kristelige festskikk av sporet? Det var den sterke forestillingen om at solen stopper opp ved Jesu fødsel (som jo er veldig nær solsnu). Etter sin tilbakekomst hviler solen i tolv dager og først den trettende dagen ruller den videre. Slik avgrenser den et antall hellige dager da ingenting måtte dreies rundt, hverken spinnehjul, bor eller garnvinde. Da kunne man ta julemerker
(solemerker -varsler) for årets tolv måneder. Men når solen trettendagen igjen begynner å dreie, innvies det nye året, julen er slutt og året med all sin travle virksomhet kan begynne.

Mange tenner Hellig Tre Kongerslyset på julaften og lar det brenne helt ned 6. januar. Andre tenner det bare 6. januar og lar det brenne helt ned samme aften. Men når vi tenner det vakre Hellig Tre Kongerslyset, la det
bli en tid for ettertanke. Vi fører gamle symboler og tradisjoner videre.

Etter Troels Lund «Dagligt Liv i Norden i det sekstende århundre

© Kopirett -DP Solution AS

Vi bruker informasjonskapsler (cookies) for å øke brukervennligheten i samsvar med Lov om elektronisk kommunikasjon. Mer informasjon

Vi bruker informasjonskapsler (cookies) for å øke brukervennligheten i samsvar med Lov om elektronisk kommunikasjon. Ved at du fortsetter å bruke ¨denne siden, forutsetter vi at du samtykker til dette

Lukk